En verdig slutt

Etter hendelsene på Hardangervidda, drar Jarle og Terje tilbake til Stavanger. I huset finner de en lapp fra Sara som forklarer at hun har flyttet fra Terje. Når Jarle og Sara møtes på en cafe for å snakke om skilsmissen, finner Jarle ut at han skal bo hos faren. Riktignok ikke fordi han vil, men fordi han føler seg pliktet til å se etter sin ustabile far. Terje takler skilsmissen på en veldig dårlig måte. Han hardner, sier nesten ingenting og vil bare være alene. Etter hvert slutter han å spise, begynner å motsi seg selv og glemmer ting. Han forbyr Jarle å besøke moren, og advarer han om at han ikke lenger vil være sønnen hans dersom han tar kontakt med Sara. Når Jarle en gang kommer hjem med en godteriboks han har fått av moren, tipper det over for Terje. Rasende og døddrukken slenger han boksen på bakken og skriker til Jarle at han ikke lenger har en sønn. Denne gangen sier Jarle seg enig.

Jarle føler seg som et helt nytt menneske etter å ha brutt kontakten med Terje. Han heter ikke lenger Jarle Orheim, men Jarle Klepp. Han går på videregående, bor i byen og har startet et helt nytt liv. Hvem trenger vel en far? Han og Sara klarer seg jo helt fint alene. En dag reiser Jarle ned til Oslo for å besøke Anja. Etter hvert finner hun ut at hun har kjæreste, og må dra tilbake til Stavanger igjen med halen mellom beina. Jarle tar seg ganske raskt sammen igjen, og finner dessuten ut at han klarer seg bedre uten henne. Terje går det derimot verre med. Han blir funnet av sin bror Steinar, halvveis i koma i grøfta, og ble pumpa på sykehuset. Et par uker ble han innlagt på psykiatrisk.

Det siste kapittelet i boka tar oss tilbake til nåtiden igjen. Jarle skal holde tale i begravelsen til Terje, men han vet ikke helt hva han skal si. Terje var jo ingen far for Jarle. Etter så mange år med hat og forakt, er det vanskelig å finne tilbake til de gode stundene; hvis det i det hele tatt var noen. På selve begravelsesdagen kommer Jarle uforberedt til talen. Det skal jo ikke komme så mange, han. Til Jarles store overraskelse, dukker det opp både game kolleger av Terje, naboer, venner av Jarle og bekjente som fyller kirken til randen. Alle disse menneskene har kommet hit for å minnes Terje. Det er først nå at Jarle kjenner hvor mye han savner sin far. Jarle holder en rørende tale, forteller farens drøm om Kompani Orheim og tar farvel med Terje for siste gang.