En verdig slutt

Etter hendelsene på Hardangervidda, drar Jarle og Terje tilbake til Stavanger. I huset finner de en lapp fra Sara som forklarer at hun har flyttet fra Terje. Når Jarle og Sara møtes på en cafe for å snakke om skilsmissen, finner Jarle ut at han skal bo hos faren. Riktignok ikke fordi han vil, men fordi han føler seg pliktet til å se etter sin ustabile far. Terje takler skilsmissen på en veldig dårlig måte. Han hardner, sier nesten ingenting og vil bare være alene. Etter hvert slutter han å spise, begynner å motsi seg selv og glemmer ting. Han forbyr Jarle å besøke moren, og advarer han om at han ikke lenger vil være sønnen hans dersom han tar kontakt med Sara. Når Jarle en gang kommer hjem med en godteriboks han har fått av moren, tipper det over for Terje. Rasende og døddrukken slenger han boksen på bakken og skriker til Jarle at han ikke lenger har en sønn. Denne gangen sier Jarle seg enig.

Jarle føler seg som et helt nytt menneske etter å ha brutt kontakten med Terje. Han heter ikke lenger Jarle Orheim, men Jarle Klepp. Han går på videregående, bor i byen og har startet et helt nytt liv. Hvem trenger vel en far? Han og Sara klarer seg jo helt fint alene. En dag reiser Jarle ned til Oslo for å besøke Anja. Etter hvert finner hun ut at hun har kjæreste, og må dra tilbake til Stavanger igjen med halen mellom beina. Jarle tar seg ganske raskt sammen igjen, og finner dessuten ut at han klarer seg bedre uten henne. Terje går det derimot verre med. Han blir funnet av sin bror Steinar, halvveis i koma i grøfta, og ble pumpa på sykehuset. Et par uker ble han innlagt på psykiatrisk.

Det siste kapittelet i boka tar oss tilbake til nåtiden igjen. Jarle skal holde tale i begravelsen til Terje, men han vet ikke helt hva han skal si. Terje var jo ingen far for Jarle. Etter så mange år med hat og forakt, er det vanskelig å finne tilbake til de gode stundene; hvis det i det hele tatt var noen. På selve begravelsesdagen kommer Jarle uforberedt til talen. Det skal jo ikke komme så mange, han. Til Jarles store overraskelse, dukker det opp både game kolleger av Terje, naboer, venner av Jarle og bekjente som fyller kirken til randen. Alle disse menneskene har kommet hit for å minnes Terje. Det er først nå at Jarle kjenner hvor mye han savner sin far. Jarle holder en rørende tale, forteller farens drøm om Kompani Orheim og tar farvel med Terje for siste gang.

En ny start?

Levende
Et av ordene jeg har plukket ut fra teksten er "levende". Terje innser ganske raskt at han ikke har vært tilstede i sitt eget liv de siste 15-20 årene, men etter et nostalgisk (og mentalt) møte med den gamle gressklipperen, blir han vekket til live igjen. Jarle føler seg også mer levende enn noen sinne etter demonstrasjonen i Arendal, og mener at han har funnet seg selv.

Tålmodighet
Tålmodighet er et viktig ord i denne delen av boka. Terje må være tålmodig med seg selv når han prøver å finne tilbake til hvordan ting en gang var, og det samme må Sara og Jarle. Det er ikke en lett periode som går familien i møte, men med en god porsjon tålmodighet, forsøker de å samle Kompani Orheim til en familie igjen.

Feminisme
Feminisme er et svært sentralt begrep i boka. Jarle har nylig funnet ut at han er feminist, og han har fått en stor respekt for kvinner. Dette bidrar til at han begynner å tenke over hvordan han behandler Irene og Anja. Bevisstheten om kvinners verdi og rettigheter bidrar også etter hvert til at Sara får en sterkere stemme og rolle i hjemmet.

Ansvar
Ordet "ansvar" er veldig viktig i denne delen av boka. Terje viser i begynnelsen at han kan ta ansvar for både sitt eget og resten av familiens liv ved å blant annet slutte å drikke, gjøre hagearbeid og prøve å kontrollere temperamentet. På en annen side, viser Sara mangel på ansvar når hun stikker av med bilen på Hardangervidda og lar Jarle være igjen med Terje, til tross for det Terje utsatte henne for.

Vold
Vold er ikke et ord som vi fant skrevet i boka. Likevel synes vi det er såpass sentralt at vi valgte å inkludere det som et nøkkelord. Terje utsetter Sara for både fysisk og psykisk vold, noe som er en av hovedkonfliktene i romanen. Terjes forhold til vold påvirker også Jarle; Et eksempel er når Jarle var i skogen og skulle passe på drikken til Helge under avslutningsfesten. Da de andre guttene kom og yppet til bråk, sto Jarle i mot og nektet å sloss. Farens bruk av vold kan ha hatt en motsatt effekt på Jarle og lært han selvkontroll.



Jeg synes dette bildet illustrerer mange av de viktigste temaene i boka. For det første, representerer knyttneven volden som Sara og Jarle utsettes for i hjemmet. Samtidig kan bildet representere Terjes vilje til å forbedre seg, Jarles pågangsmot og Saras utholdenhet i forhold til Terje og å få ting til å fungere.

Ungdommens kamp

I denne delen av boka står Jarle framfor en rekke utfordringer, særlig i forbindelse med overgangen fra barn til ungdom. Mange av disse utfordringene tror jeg at ungdom i dag kan kjenne seg igjen i. Jarle går igjennom noe jeg vil kalle for en opprørfase, der han prøver å "markere seg" både på skolen og hjemme. Parallelt med at han prøver å finne sin gjeng på skolen, kjemper han også for å finne sin plass innenfor hjemmets fire vegger, og kan kanskje fremstå som både vrang og pøbelsk fra foreldrenes ståsted. I denne alderen er det vanlig å ville bli mer selvstendig, og understreke at man ikke trenger å finne seg i alt de voksne sier og bestemmer.

Noe annet som er veldig sentralt i denne delen av boka, er Jarle og Helges kamp  mot rasisme og det ikke-fungerende samfunnet. Jarle beskriver at det virker som om folk ikke skjønner hvilke problemer som finnes i verden, ikke minst når det gjelder rasisme, og prøver sammen med Helge å opplyse folket. Dette fikk meg til å tenke på global oppvarming-bølgen som startet for noen år siden. Alle vet at noe må gjøres for å forhindre den negative utviklingen, men likevel blir nesten ingenting gjort. Selv om de fleste er klar over hvor viktig det er å ta vare miljøet, er det ikke alle som gidder å kildesortere eller gjenvinne. Det vil alltid være mennesker som står på og kjemper for disse sakene, men ofte er ikke dette flertallet.

Ettersom vi nettopp  har vært ved valgtider, har jeg også trukket en parallell mellom Jarle og Helges sterke politiske engasjement og dagens ivrige ungdommer fra de politiske ungdomspartiene. Etter litt innflytelse fra Helge, erklærer Jarle seg ganske raskt som en "kommunist med klare anarkistiske innslag". Flere og flere ungdommer begynner nettopp ved denne alderen å ville engasjere seg politisk, også i dag,  ved å for eksempel melde seg inn i et politisk ungdomsparti. En av grunnene til at jeg så denne sammenhengen, er at jeg for ikke lenge siden meldte meg inn i AUF. Gjennom å melde meg inn i AUF har jeg fått være med på å se hvordan dagens ungdom tar ansvar og kjemper for det de tror på ved å støtte sitt politiske parti.

Jarles identitetsjakt

I den delen av romanen som vi nå har lest, blir vi presentert for Jarle, Sara og Terje; de tre medlemmene av familien Orheim. En rystende telefonsamtale som forteller oss at Terje, Jarles far, er død, vekker umiddelbart gamle minner hos hovedpersonen. Vi blir tatt med på en reise gjennom Jarles barndom, som gradvis avslører sannheten om den tilsynelatende "perfekte" familien, som viser seg å ikke være så perfekt likevel.

Et av hovedspørsmålene som vi har diskutert i gruppa, er hvilke hendelser som har bidratt til å forme Jarle som person. Da Jarle var liten, gjorde Sara og Terje alt de kunne for å skjerme Jarle for farens alkoholproblemer. Jarle hadde imidlertid en følelse av at noe ikke var som det skulle, og trodde at det var han selv som var problemet. Han gjorde alt han kunne for å glede foreldrene sine; ryddet rommet sitt, gjorde leksene sine og gjorde aldri motstand. Etter et uventet kveldsbesøk av sin skamslåtte og mor, forstår Jarle hva som er problemet, og han blir umiddelbart kastet inn i de voksnes verden. Denne hendelsen var med på å skape den beherskede, kontrollerte siden av Jarle, og den gjorde han sterk.

Den neste viktige hendelsen som ble brakt opp i samtalen, var Jarles konfrontasjon med faren. For første gang i sitt liv står Jarle opp for det han vil, som i dette tilfellet er å se Live Aid-konserten på TV, og trosser farens ordre. Til tross for at konfrontasjonen ender i et uhyggelig toalettbesøk, der Jarle blir satt ordentlig på plass av Terje, innser Jarle at han ikke trenger å være redd lenger. Han har stått opp for seg selv, sett frykten i øynene, og selv om han ikke får sett konserten, vet han med seg selv at han gjorde det rette. Et par år etter konfrontasjonen, ettersom Jarles interesse for både musikk og opprør øker, drar Jarle til platebutikken i "bakgata" og kjøper siste singel av The Smiths. Gruppa er enige om at dette markerer begynnelsen på Jarles identitetsjakt.


Kilde (bilde): http://www.filmweb.no/filmnytt/article906568.ece